FØLG VETERANER OVER ISEN 2021

Mission Completed

Mandag 13. Sept kl 02:00: Gjengen ankom Nuuk i natt. Gratulerer!

De siste dagene har vært en suveren avrunding av turen. Lørdagen ble igjen med nydelig vær, og etter mye fiske, bål og hygge, presset de på og gikk via Nansens teltplass og frem til området for pickup. Det traff de på Inuit jegere og fikk en reinsdyr bog, løk og poteter! Det ble nok at lite gilde av det skulle vi tro?

Søndagen ble det mye vær. I tillegg ble det problemer med båten. Me våre venner ir Arctic Nomads klarte å skaffe en ny og tross vær og alt ble de plukket opp på kvelden søndag. Om bord var det pizza. Det høres ut som det var en hitttt…

Nå gjenstår siste del. Det er å få ta i alt utstyret, gå over det nøye, tørke og rengjøre og så gjøre klar for hjemreise. Vi prøvde å fremskynde den. En fordi Grønland (også) har begynt å åpne litt er midtuka sprengt så hjemreisen starter fredag med Iceland Air til Reykjavik og så lander de på Gardermoen 12.30 lørdag. 

Kanskje blir det et lite etter-skriv fra gjengen – bare de får dusjet og kommet over begeistringen av å sitte på stoler – og kanskje til og med bestille en øl?

Og dette var været søndag morgen - om noen lurer på hvor sikkert det var at de skulle komme til Nuuk på søndagen:

I Nansens Fotspor

Gjengen ligger i starten av Austmannadalen, det er fredag ettermiddag, sola skinner og det er en liten sval bris som kommer fra brefallet. Vi har fyrt opp bål, Thomas og Robert slang ut fiskestanga ved første mulighet, og det er kommet grønlandsrøye på hvert et kast! Fisken blir stekt på en stein på bålet. Vi har det helt fantastisk, omgivelsene er vakre, med bratte vaskede fjell, rødlig lyng som lukter godt, reinstråkk vi kan følge ned bratte heng, flere små vann, strie elver og den store innlandsisen som et vakkert eksotisk bakteppe. Det føles hærlig å gå i disse urørte omgivelsene, og dette blir forsterket siden vi i de siste ukene har sett is og snø i alle retninger. Vi føler oss priviligerte.

Skotørk blir også utført på bålet, vi måtte nemlig vade over en ganske stri elv igår kveld. De fleste fikk skoene gjennomblaut, Robert fikk også dynket resten av kroppen i elva. Heldigvis var det bare en liten time til vi fikk slått opp teltene og da kunne vi varme oss på primusene.

Det var onsdag kveld gjengen tok steget av isen. Vi samlet gjengen og gikk de siste stegene av sammen. Det var en fin avslutning på «etappe 1». Vi hadde i 1,5 dag bakset på stegjern med pulkene som var noe vanskelig å håndtere på isen som ble mer og mer kupert og oppsprukket. Det var mildt sagt deilig å komme på fast grunn og konkludere med at pulkene hadde gjort sin tjeneste. Vi overnattet ved brefallet og ventet på at været skulle klarne, slik at helikoptret fikk landet trygt ved utstyret vårt. Det ble sendt av gårde med en hyggelig og hjelpsom pilot, og da var det bare å fortsette til fots med storsekkene våre. Vi kjente oss igjen i Nansens beskrivelse av terrenget i boka hans «På ski over Grønland», vi gikk forbi Langvatnet som Nansen og gjengen krysset på tynn is, Balto falt vel også gjennom isen her. I likhet med Nansen har vi også sett hare og masse spor etter gjess og rein.

Vi har ca 2,5 mil igjen av dalen, til punktet vi skal plukkes opp av båt. Vi planlegger med å bli hentet på søndag, så da kommer vi til Nuuk sent søndag dersom ting går etter planen.

En meget fornøyd gjeng hilser hjem.

#liveterbestute

Ps. Miriam er blitt hektet på fisking

Første natt på 26 dager på fast grunn

Torsdag 09.09: Gjengen hadde under 9km igjen av Grønlands formidable iskappe da de våknet onsdag morgen. De så land rett der borte. Men siste del, der isen krøsjes opp mot land er den ikke akkurat egnet for hurtigløp. 

Det ble mye opp og ned og en skikkelig krig. På slutten måtte de til og med vade en svært krongle smelte-elv for å finne et bra sted å kommer over på morenen ytterst.

Men det gikk! Og før vi gikk til sengs var de i gang med festen kalt On the Rocks.

I dag er været fint, men med tåke. De har pakket om og gjort seg klare for neste etappe. Planen er at et helikopter skal komme inn og hente pulker og annet som er vrient å dra med seg ned lia og som man ikke vil ha skader på. Så fort det er gjort er det på med ryggsekkene og så er det 3 dagers ut-ned-mars før de kommer til fjorden og Nansens teltplass. Om alt går som det skal plukkes de opp i det området med båt.

Heng med!

På vei inn I brefallet

Da har det gått noen dager. Noen fine dager! Gjengen har levert klokkerent og distansene har være 100% etter boka. Og med humøret på topp tror de de er klare for brefallet.

Brefallene på Vest-Grønland er ville. Her er det enorm avsmeltning og isen ser ut som et hav i ful storm som har bråfrosset. Her kan hver kilometer ta timer om man er uheldig med et rutevalg.
Samtidig er det utrolig morsomt – om man har spart lit krefter…

Under følger et par re-cap av de siste dagene, skrevet av forskjellige deltakere:

Lørdag 4. September

Flere er enige om at dette er den hittil fineste dagen. Vi har hatt sol fra morgen til kveld, noen minusgrader og  minimalt med vind. Det var også god glid og dette er kanskje den første dagen hvor pulkene har fulgt rett bak i skisporet og ikke funnet sitt eget spor i grønn nitti. På Miriam sin etappe som navigatør kom dagens absolutt høydepunkt: en nedoverbakke! Vi veet jo at det i teorien har gått nedover noen dager nå, men det er noe vi ikke har merket noe særlig til. Derfor var det med stor glede for helet toget at vi kunne gliii og stake i det som tydelig var en nedoverbakke, hurra!

Solsteika gjorde det mulig å gå med vindjakke isteden for skall, og de fleste fant frem caps for ekstra solbeskyttelse. Arne-Henrik hadde glemt sin i teltet, ikke en overraskelse for makker Terje som stadig får spørsmål «har du satt capsen min?!»

Lunsjen bød på koselig samling med beddingene våre som sofa, turmat og kaffi, samt underholdning av Terje og Frøydis - Engler i snøen ble fremført, og det synes vi var en passende sang, samt et dikt om å leve i nuet. Vi merker at det går mot siste uka på tur og da er det ekstra viktig å nyte alle øyeblikkene, kjenne sola varme, at pulken er litt lettere og at vestkysten snart vil komme til syne i horisont.

En skibinding som var reparert med en web-reim, røk av etter to dagers bruk, dette ble fikset av Bård-Helge med en ny reim, og vi satser på at den holder ut skietappen. Matrasjonene er for noen begynt å bli minimale, og dealing er i gang. Frøydis er tom for kaffe, men dette ordnet Thomas mot noen nøtter som han donerte til Robert.

Robert har tatt bilder av gjengen i solnedgangen, et øyeblikk absolutt verdt å forevige. Christian har ordnet med underholdning i pausene i form av vitser, og fått hele gjengen til å le under bildetaging, fordi han forkludrer bildet med å spasere rundt å lage unødvendige spor i snøen! Alt i alt veldig god stemning på tur. 

Kvelden går med på å smelte snø og fylle varmeflasker som trengs i soveposen i natt, for det blir nok rundt -20. 

Vi hilser hjem til våre kjære og håpet alt står bra til! 

Hilsen Frøydis og VOI

Fredag 3. september

Det var kaldt til morgenen og lite vind. Perfekt føre! Men utover dagen ble snøen noe oppvarmet og kladding oppsto, men ikke lenge, heldigvis. 
Det var tempo på dagens etappe. Noe som medførte noe trykksmerte og en begynnende beinhinnebetennelse. Men dette er kjente ting fra dager i grønt, så dette holder til mål.
Til lunch sprakk det godt opp i skylaget, og som vi alle vet så sprekker det alltid opp. I alle fall om man leser boken til Are Kalvø, hytteboka fra helvette. Vi laget en god lunch-sofa og koset oss i sola før det bar videre.

Fremme i camp. God dag over! Det eneste som bryter stillheten her nå er primusene i teltene.

God helg fra oss på isen

Christian og VOI 

Torsdag 2. september

Lykken er en salt sild. 
I dag har vi tilbakelagt 28km i sidevind og vekslende vær. Totalt ca 470km så langt (eller omtrent avstanden mellom Oslo og Trondheim om du vil)
Antall runder rundt i våres egne hoder er noe vanskeligere å tallfeste, men at det har blitt noen dypdykk i gamle minner, både på godt og vondt er ihvertfall helt sikkert. Dagene går stort sett i ett når man er omgitt av et hvitt lerret hvor enn man snur seg, og det skal ikke mye til for å glede en vandrer på tur mellom to verdenshav. En ekstra saltsild i dagens godtepose er nok til å glemme både slitne føtter og is i rubben. 
Vi koser oss i godt selskap i vår egen lille boble her vi er nokså avskjært fra resten av verden. Diskusjoner varer gjerne noe lengre når Google ikke er tilgjengelig. Og godt er det. I morgen tenkte vi å ta oss en skitur litt lenger vestover.

Hilsen fra Robert og resten gjengen i Veteraner over isen.

Onsdag 1. september

Dagen startet flott med tørt telt og nogenlunde god temperatur i teltet. Børges frokostblanding var fortsatt god start på dagen, selv om det er dag 20. 
Gårsdagens finvær var borte, men det var ikke mye vind. Første legget startet litt trått med seriøse kladder, men utenfor sporet var det god glid. Hei
Pulkene kjentes tunge ut og det var litt dårlig sikt, som gjorde at beina føltes litt tunge. Det var overraskende at km allikevel gikk unna og det ble tilbakelagt 28km i dag. Navigeringen gikk veldig bra i dag, de fleste km var i riktig retning. Så kvaliteten på navigering i blinde har løftet seg mange hakk i hele laget!
Da det nærmet lunsj fikk vi servert sludd og sidevind. Det løste vi med en levegg av pulker, som gjorde at lunsjen ble veldig hyggelig. Deretter gikk de neste fire leggene radig, da alle var enige om at de var klare for telt, primus og sovepose. 

Miriam og VOI

Tirsdag 31. August

Idag våkna vi til sol, og det er alltid deilig å starte på denne måten! Værmeldingen var egentlig lik gårdagen, overskyet og mye vind, men dette slo ikke til idag. Så, med sol i fjeset og litt vind gikk vi totalt 29 km, og har nå bikket 400 km totalt, vi feirer alle milepæler! Fordet om det skal gå nedover nå, var de fleste enige om at det fortsatt føltes som oppoverbakke, det er nemlig litt vanskelig å få grep om det går opp eller ned når landskapet rundt er så likt. Vinden skaper fine mønster i snøen og et uforutsigbart føre. Tre meter kan føre være hardt, skiene gli av gårde og pulken kjennes vektløs, mens de neste tre meterne er det gjennomslag i 10 cm nysnø. Uansett føre var det god stemning i gjengen i dag, vi har fått tatt litt bilder med et stort norsk flagg som Terje har med, og forsøkt å filme gjengen her vi går i tog etter hver andre. Det var til og med så god stemning at det ble invitert til middagsselskap i to av teltene, på denne måten kan vi bryte opp litt av den ellers rutinepregede hverdagen vår. Ett par av skiene våre har begynt å fuske med bindingene, så gjengen har fått instrukser om å tine opp bindingene i teltet i kveld for å forebygge flere skader. Med litt kreativitet og noe medbragt reparasjonsutstyr kan vi nok fikse det meste. 

Vi reflekterer over at det er siste dagen i august, vi nærmer oss vestkysten og lurer på når vi får se fjell, vi har jo allerede sett noen fugler. Det gjelder å nyte øyeblikkene, for vipps er vi på andre siden.

Mvh Voi

MandaG 30. august

Det er kvitt, flatt og forutsigbart, men allikevel svært facinerende. Akkurat som å gå på ski på toppen av en stor globus. Før turen var jeg svært spent på 35 døgn i telt, men nå gleder jeg meg til hver kveld hvor jeg skal dele lugar med sannsynligvis norges sprekeste prest. Etter 20 døgn er vi fortsatt kompiser. Terje er en kjernekar. Vi er de desidert treigeste til å sette opp teltet, men de magre, seige, lute og senete gamlekara holder godt følge i sporet. Vi ligger an til 1.000.000 skiskritt og 650.000 ganger vil vi kjenne selen nappe i magemuskelen. I dag har vi gått 27 km og ligger veldig godt an. Vi har nå passert turens høyeste punkt og er sakte men sikkert på tur nedover mot Austmannadalen.

Hilsen Arne Henrik og resten av VOI

Joining Nansen

Mandag til Onsdag: Et par gode dager på ski med 27, 29 og27km tilbakelagt. Så nå går toget! Jevnhet er noe av det vi alltid etterstreber på tur. Det viser kontroll og gode etablerte rutiner samtidig som det sparer krefter. Og det trengs, for brefallet står igjen!

Dagene har vært med jevn fin kulde, varierende og av og til sur vind på ettermiddagen, men også noe sol. Særlig var tirsdagen er overraskelse. For da trodde vi det skulle sky over og blir surt, men ble strålende sol – og 2 bonus kilometer i banken!

For de som måtte være interessert i ruta og historien, så har denne turen alt en Nansen ‘adict’ kan ønske seg. Fridtjofs plan var jo å starte der når helter startet. I Tasiilaq området. Slik gikk det jo ikke. For drivisen fra Polhavet som driver ned langs østsiden av Grønland feide ham og gjengen hans sydover. Det tok nesten til spissen før de klarte å kjempe seg igjennom drivisen. Derfra begynte en rotur nordover på innsiden av isen. Men tiden ble knapp og til slutt bestemte de seg for å starte i Umivik i stedt, for å nå siste skipet hjem før vinteren. Det lykkes ikke. De måtte overvintre (vi får håper våre slipper det :-), men det ga Nansen tid til å skriver ‘På Ski Over Grønland’ som ble en verdens bestselger og utrolig viktig både for Unge Norge som nasjon, men også for Polar Exploration.

Nå skal de inn på siste del av Nansens rute, kjempe seg igjennom det samme det ville brefallet slik Nansen måtte, gå av isen samme sted som Nansen, og så følge i hans fotspor ned sagnomsuste Austmanadalen til Nansens teltplass ned ved fjorden. De slipper å ro i en hjemmesnekret balje ut til Nuuk (eller Godthåp, som det het i 1888). Siste del går med båt.

under ser dere ruta til Nansen og campene til våre venner. Det store teltet er DYE III

Summit

Søndag 29.08 / Dag 14: Etter ‘the BIG push’ for å nå DYE, en velfortjent ‘feet up’ med spennende tur inn i DYE stasjonen, en aldri så liten fest, masse hvile, en sur dag ut fra DYE – er de nå i siget igjen:

Vedlagt er en lydfil fra gjengen. Ikke den beste kvaliteten, men den gir et inntrykk.
Søndag ble også en litt sur dag med 10ms motvind, men allikevel 26,5km og opp til 2635m! De erklærte det som høyeste punkt (ikke akkurat noen varde der :-) og benyttet anledningen til en liten markering til!
Nå har kuldegradene kommet. Ikke alt for mange, men rundt -10°. Det er viktig både for føret, men enda viktigere for at smeltingen skal stoppe oppe. Den usedvanlig varme høsten har gitt enorme vannmengder i brefallene. At siget av vann helt oppe fra polarvidda og nedover bremser opp og kanskje stopper, letter turen ut, gjør sikkerhetsabeider mye lettere og så blir de ikke så våte på labbene. Vande i smeltevannselver kjennes i beinmargen.

Voi

BAY DYE

Etter en lang hviledag med utforskning av en gammel radarstasjon lå vi å venta litt på at været skulle bli litt varmere. Kuling å mange minusgrader utsatte starten i dag til klokka 12. Noen økter i vind før det løyet utover ettermiddagen og kvelden. Det ble 7 økter og 24 km framdrift. Vi er nå på den høyeste delen av turen og ligger i camp rett under 2600 moh. I morgen går vi antageligvis over det høyeste punktet. Derfra er det bare ‘nedover’...

Voi

Hviledag på DYE 3

På dag 14 bestemte vi oss for å knuse på. Hvis vi kommer oss til DYE3 i natt så tar vi hviledag i morgen, sa Bård. Det var meldt dårlig vær så da kan vi like så være inne i teltet og utforske radarstasjonen.
Vi kom frem i mørket, det hadde startet å blåse godt og snøen lå i lufta. Vi nøyt synet av kula fra stasjonen. Spente satt vi opp telt og gikk i posen. Sovnet vel i 0200. 

Dag 15 og vi sover og slumrer i posen. Vi må flytte telta. Været skal ta seg mer opp og vinden har snudd. Dette gjøres for å ikke blåse i stykker teltene.
Etter dette tasset vi opp til stasjonen for å sjekke den ut. 
Det er så mye snø rundt at vi så bare øverste delen, samt inngangsdøra. Frem med tau, karabiner og iskroker. Så firet vi oss ned og gikk bort til inngangen. Snøen hadde brutt opp døra og de første meterne må vi åle mellom snø og tak for å komme seg helt inn. 
Fant trappa som går opp til domen og ned 4 etasjer! 
Inne var det kontorer, messe, bar, idrettshall, soverom, kjøkken og verksted. For en kul plass!

Noe av det viktigste. Vi fant dopapir!! 

Vi som noen få andre skrev navnene våres med kritt på veggen i baren.
Nå i skrivende stund spiser vi litt før vi klokken 17 skal ha en liten seremoni i domen, så skal vi ned i baren å spille biljard og røyke sigar.  

Voi Voi

DYE III Reached

Kort beskjed i natt: PÅ DYEIII !

DAG 12 / torsdag 26.08: Kuppelen stikker fremdeles opp av vidda og de fikk noen eventyrlig kule bilder i måneskinn etter at de kom frem i natt!

Normalt ser man DYE stasjonene minst et døgn før man kommer frem og det er herlig å kunne navigere etter et punkt i stedet for en tom horisont. dessverre for gjengen var det snøbyger og elendig sikt, , så de har nok ikke hatt den gleden. Det ble vel mer at et monster kom ut av nattemørket 👻

Grunnen til at de presset per at det er e innkommende storm i løpet av dagen i dag, de fikk kuldegrader og det er en sterk gjeng! 38,5 km er en monsteretappe! Nå blir det hviledag og museumsbesøk.

Tageting DYE III

Da gjengen spente på seg skiene i dag tidlig, hadde de 38km til DYE. Dette er er viktig delmål og på mange måter omtrent halvveis. Dvs det er værgudene som bestemmer om de er halvveis i tid. Det har på mange måter vært et merkelig år på Grønland med helt uvanlig høye temperaturer. Heldigvis kan det se ut som de får litt mer kulde i dagene fremover.

Men nå gleder de seg nok tl å komme til DYE. Dette er en merkunderlig militær relikvie fra den kalde krigens dager. Etter WW2 følge Amerikanerene at de hadde kontroll (de har det jo med det :-) Men det var inntil en påpekte at Russerne ville kunne fly ‘undetected’ ned og over hele Grønlands Innlandsis og komme veldig overrumplende på Washington.

I nærmest panikk ble det bygget en Distant Early Warning linje over Grønland. 5 stasjoner ble satt opp i rekord tempo hvorav DYE I og III står på selve isen.

Dette er utrolige konstruksjoner som både kunne heves og flyttes. Dette fordi polare vidder insisterer på å begrave alt. Stasjonene ble da også i de drøye 30 årene de var operative hevet over 30 meter?

Bare det er ufattelig, for det ser ut som gigantiske borerigger med enorme radere og plass til inntil 120 personer. Nede i isen unger var det bygget dype og lange istuneller for lagring av mat og utstyr og som eventuell evakuering i tilfelle angrep.

DYE II ligger på den vanlige ruta de aller fleste følger når de krysser Grønland. Mens DYE III ligger langt utenfor ‘allfarve'i.

Da amerikanerene evakuerte skjedde det på 72 timer (hørt den før?). Med et knips var de borte og etterlot seg mat, utsyr, bøker, opprede senger, mat på bordet, øl i kjøleren, oppredde senger, personlige bilder på veggene - alt! Siden 88 har dessverre stasjonene blitt ‘plyndret’ og herpet. Ikke først og frem av ekspedisjons folket (ikke mye ekstra du har lyst til ha med i pilken…) men av amerikanerene selv og enkelte lokale som dro opp med hundeslede.

DYE II har det gått verst ut over. Mens vi nå er veldig spent på tilstanden til DYE III. Både hvor langt ned i isen den ligger, kommer de seg inn, og så blir det en sinnssyk spennelen oppdagelsesferd rundt inne i dette museet.

Nok om det. Her er hvordan de har kjempet seg frem de to siste dagene:

Tirsdag våknet opp til fukt i teltet, vind og surt. Det blåste en del, men det var strålende sol og skyfritt. Frøydis og Miriam var litt usikre på om det var stilongsvær i dag, selv om det var ca 10m/s vind, og startet uten stillongs. I første pause måtte de sette to pulker på hverandre for å få le til å ta på seg stillongs, deres første dag med stillongs på turen!

Selv om det har vært god glid har Arne-Henrik med portabel smørebu og har gått over alles ski i pausene. Etter som timene gikk ble det lunere og lunere, varmere og varmere. Nok en dag med godt med solkrem i ansiktet. Vi satt pulkene sammen i lunsjen og lagde sofa av beddingene (den lange blå posen hvor soveposen ligger) stemningen var god og været knall, så litt ekstra lang lunsj.

Gave ble utdelt fra Robert til Thomas. Det passet bra å få betakaroten siden han har rødt hår og er riiiiimelig lys-sensitiv. Ei heller får han bruk for myggspiral her opp på 2000 meter…
I dag ble to milepæler nådd så det ble skålt i konjakk for 2000moh og 200km tilbakelagt. 
Noen i gruppa går å er bekymret for at han pakket med litt lite mat, det blir litt sutring i teltet på kvelden etter middagen er i magen.

Nå i skrivende stund sitter Thomas, Robert, Bård, Miriam, Frøydis og Christian inne i teltet til Thomas og Bård. Fått servert fingermat i ypperste klasse her nesten på toppen av Grønland. Knekkebrød med smør, chorizio og krydder. Michelin-mat!
Nå er det kaffe og skitprat før vi kryper i posen for å lade opp til en ny dag med 8 ganger 55 minutter på ski. 

Onsdagen ble et taktskifte. Etter en flott, tørr og nydelig kveld i går, våknet vi til null sikt, vind og 10 cm fuktig nysnø. Vi krummet oss vekk fra vinden og satte i marsj. Kort tid etter avmarsj var det store kladder under skiene og lite glid fremover. Flere tjuvtriks som Arne’s hurtig-glider og solkrem ble prøvd. Men gleden var kortvarig hver gang. Skiene ble lagt på pulken og vi fortsatte til fots. Det fungerte godt for noen mens andre gikk tilbake til skiene. Selv om det var dårlig sikt, vind, snø og kladder gikk det stødig fremover. Lunsjen ble fortært i hurtig oppsatt telt, hvor alle åtte ble stuet inn for en bedre lunsj i le. 

Vinden tok seg opp i lunsjen, men heldigvis fortsatt fra siden. Vi fortsatte fremover i godt driv og var fornøyd etter 21km. Da var alle klare for å få satt opp teltene og begynne børsting av snø og tørking av fuktige klær. 

Voi, voi

Mixed bag!

Mandag 23. August: Opp hele Grønland går det en rygg som markere høyeste nivå på Innlandsisen. DYE III ligger litt øst for denne, men pga det uvanlig varme været har gjengen trukket noe mer vest for å vinne høyde og skaffe seg kuldegrader. Det ser ut til at dette har lykkes og de håper nå å forbli tørre!

Et nytt lite værsystem treffer dem i morgen, tirsdag. For dem betyr d snøfall og tregere føre. I dag er det dag 10 som står for døren. Normalt ser vi på dag 10 dagen da første del er unnagjort og aspirant perioden over. Nå ve vi hva som bor i dem og kan løfte blikket fra innad til framover. Det er en sterk og blid gjeng som det blir spennende å følge. Dette er jo en spesielt tøff måte å krysse Grønland på. Høst kryssingen er normalt vrien og ruten de følger er både lengre, mer variert – og med et stort historisk tilsnitt! Så vi gleder oss til fortsettelsen.

Her er en re-cap fra helgen:

Lørdag: Etter ei fantastisk uke i starten av turen har værer satt en liten demper på de to siste dagene. Lave skyer og snø/sludd/regn gir ingenting og se på og trått føre. Vi har likevel stått på og fått henholdsvis 21,5 og 23 km framdrift i dag og igår. Alle hjelper nå til med navigering og vi har en time hver i front i løpet av dagen. Ikke lett å gå beint når det eneste faste punktet foran deg er skituppene... men alle sammen har lært fort og mestrer oppgaven bra!
Som bløte hunder gled vi inn i camp i går og satte i gang med tørking i telt. Det ble ekstra god stemning da Arne Henrik og Terje inviterte på kaffe og kake. God stemning i gruppa og det demper ikke at reven Lars Ebbesen melder om godvær i morgen og mandag. 
Alt vel på isen.
Countdown til DYE3: 139,7 km

Søndag: Hei, det er søndag og tiden er inne for noen ord fra presten. Vi har hatt en strålende dag: sol det meste av turen og gnistrende føre. Det gav oss en unik mulighet til å gå 2-3 stk i bredden uten at det ble mer slitsomt! Det ble skravlet om hverdagen, de der hjemme, planer om den neste turen og alt og ingenting. I lunsjen satt vi i ring og glemte nesten hva vi er her for. 
Dette høres ut som en tur på påskefjellet. Men etter den tøffe dagen i går var det nok av vondter. Likevel hørte vi knapt et ord om gnagsår eller trykksmerter. Løste dette nettopp ved å ha fokus på gruppa og dagen i dag, her og nå.
Selv har jeg i dag ivaretatt Nansen sin tradisjon om å ‘nyde tobakk’. Hver søndag delte Nansen ut en rasjon tobakk på kryssingen i 1888. 
I dag har vi hatt det mer en godt. Takk for dagen som snart er over! Amen fra presten!

29km nærmere DYE III / 111km dit / 65.751993°, -41.857330°

Knall vær og føre.

Torsdag 19. august: Gjengen har nå dreid kursen og går nå vest-sør-vest over. Dette passer bra. For et værsystem presser  ‘vær’ inn og opp på isen østfra. Det medfører at all solen de har hatt til nå dekkes av tunge skyer og de må regne med lett nedbør frem over helgen. Det positive er at de får vinden inn bakfra. Den er ikke sterk de neste dagene, men det kjennes!

Vi skulle gjerne hatt dem noe høyere for det hadde sikret litt kaldere snø. Men, litt skal de jo jobbe for dette 😊

Her er hva de selv sa om gårsdagen:

Hoi!

Herlige, langstrakte vidder.
Kom av gårde klokka 0900 idag og fikk gleden av et gnistrende skareføre. Løsere snø utover ettermiddagen, og svæææært varmt.
8x55 minutter ga os 25,5 km framdrift og vi har nå 181 km igjen til turens andre delmål som er den nedlagte amerikanske radarstasjonen DYE3. 

Vi hiver oss i posen nå for å stå tidlig opp og dra nytte av morgendagens skareføre. 

Cheers
VOI

DAG 6

Tirsdag 17.08: Det gikk radi i dag også, 23,5 km. Det er flatt og fint og sakte litt høyere hele tiden. Litt vind fra Nord-West, men ikke noe ubehagelig. 

De gnagsår som har vært har gått seg til, og alle er friske og ved godt mot. 

Thomas har hatt en litt tung dag i hodet, vært mye å tenke på. Ungene til bådeThomas og  Christian begynner på skole. Derfor benyttet vi anledningen i den ene pausen til å ringe hjem for å høre hvordan førstes skoledag hadde gått. Sterkt - selv om vi snakket med dem for bare 7 dager siden var det godt å høre stemmene deres igjen. 

En ting som begynner å skremme oss er at vi kanskje har tatt med for lite dopapir... det er mye mat pr døgn 😱

Hilsen Christian og resten av gjengen

Camp: 66.006428, -39.808123

‘Full Sprekk’

Mandag 16.08: Dag 3 bød på store kontraster. Gjengen har beveget seg fra nedre del av brefallet til det øvre. Ingen tvil om at det er den mest spennende delen, for det er her de store spikkene er.

Dagen begynte med uregjerlig is og smeltevanns bekker. Men litt lengre opp møtte vi en ekte elv som måtte krysses. Det ble vading til oppunder knærne (i hvert fall for de minste av oss). Så nådde vi snøen som var mer som slush, men fikk ski på beina!

Deretter bar det inn i det store sprekk området. Det ble mye kreativt arbeid for å finne trygg marsjvei og sikre snøbroer. Det vil se, det var snarere snakk om ikke eksisterende snøbroer. 3-4 svære bresprekker lå plutselig mellom oss og veien videre. Rekognosering i begge retninger ga intet fornuftig resultat, så vi brøyt oss til slutt forsiktig over i taulag. Campet på knappe 1200 moh og nyter den antageligvis siste havutsikten før vi begir oss inn på de endeløse viddene.

Windy

Vind ble det. Dagen startet med vind, fortsatte med vind og det blåser fortsatt. Stiv kuling med liten storm i kasta. Midt imot!
Til tross for vinden har vi i dag bryti oss opp verdens lengste og bratteste bakke. Ikke uten pulkvelt... det er umulig å unngå når man labber på vill og rå blomkålis som er så kvass at de i dag har spist opp et par med lette stegjern!

Camp ble på en sjelden snøflekk på ca 750moh. Men vi må stadig ute og etter-stramme plugger og barduner, og etterfyller med snø på storm-mattene. Den stive kulingen av en føn vind, godt hjulpet av flerfoldige plussgrader, gjør det den kan for å løsne teltplugger og smelte vekk snøen fra mattene. Vindene skal løye i morgen tidlig og vi gleder oss på en dag med mindre vind.

Går at etter planen gjør vi unna det verste a sprekker og kommer oss på ski i løpet av mandagen!

Camp på: 65.749418, -38.878340

Dag 1

Gjengen hadde overnattet i den lille hytta innerst i fjorden nord for Isortoq. Så natten var både trangt og middels bra. Tannbørstedrama vet vi ikke løsningen på, men de var nå uansett i gang kl 10:30. I strålende vær, men en litt sur fallvind fra Innlandsisen.

Starten opp en bre som detter alltid spennende og krevende. Og det er umulig å se for seg hvor utrolig mye liv det er i isen. Kuler, søkk, nedsmeltede sprekker

 og smelteelver gjør alt de kan for å utfordre. Det går i rykk og napp, små og små omveier og kryssing av elver. Elvene er ikke så store i dette området, men vann er vann og det gjelder å komme seg raskt og tørt over. Det er tøffe tak fra første skritt.

Det er tydelig en sterk gjeng, for de kom seg faktisk en hel mil oppover! – Regner med at de kommer til å sove godt i teltene i natt.

Hva søndagen gir er vi spent på. Det gode været fortsetter. Men fallvindene øker dramatisk. Det er spådd stiv kuling med liten storm i kastene. Heldigvis er det utrolige 10-12° så beskjeden i dagtidlig var at de skulle ut og oppover mot 1000moh.

Heng med!

We’re Going In!

Lørdag 14.08: Det ble en nydelig tur over fjorden. I går. Men havet ut på babord side og fjorder, fjell og nunataker på styrbord, fosset de gjennom isfjellparken som preger østkysten på denne tiden.

Vel inne i bukta ble det mye bæring opp en bratt skrent og til en hytte som står i iskanten (Isortoq Hut).

I dag tidlig var vært fremdeles strålende og alt var klart for å begynne livet på isen. Dvs nesten. De manglet en tannbørste! Det høres kanskje uskyldig ut, men en slik tur er som en lang lørdags-gåtte-tur. Hvert 50. minutt stopper vi opp og nyter litt av lunsj-gåtte-posen. I løpet av dagen skal 2500 kalorier / 500 gram godis holde kroppen og de brede smilene ved like.

Så, en tannbørsten er et viktig verktøy for å gi tennene et pusterom innimellom. Det er ikke langt over til den lille fangst-landsbyen Isortoq. Så de håper å kunne få tak en børste derfra før de legger innover.

God Tur! - og følg med!

Count Down!

Da er vi 4 korona tester fra start

Fredag 13de! I dag kan da umulig noe gå galt???

Etter et par dager med intens pakking, ordne mat, rigge pulker og telt, gjennomgå utstyr, rutiner og kommunikasjon er alle klare. Nå sitter de og venter på svar på korona testene som vi håper kommer inn på morgen. Er de ok, så bærer det rett ned til havnen. Derfra det ca 70km med båt og isfjell. Det er lettskyet pent vær, så overfarten burde bli spektakulær.

De skal over til et lite fangststed som heter Isortoq. Inne i fjorden der går innlandsisen nesten helt ned til vannet. Så første økt, ofte betegnes som de hardeste, å bære alt utstyret opp et par hundre meter til iskanten. Om de da kommer noe lengre i dag er tvilsomt. De kommer ok til å gjøre siste justeringer, lan, god natt pg så starter de oppover brefallet i morgen, Lørdag.

Hilsen LArs og gjengen

BONUS:

Østkysten av Grønland er et eldorado for frilufts elskere, Fiske, jakt, kajakk, fotturer, klatring, hundeslede etc etc Alt i et spektakulært landskap med fjorder, fjell, nunataker og med innlandsisen som en stor kappe i bakgrunnen.

I og med karantenen er det jo blitt noen rolige dager tross alle forberedelsene. Og ikke uventet har noen a de frie fuglene benyttet seg av mulighetene i Tasiilaq.

Her er et par hilsener fra Miriam:

Onsdag: Frøydis, Arne, Terje og jeg var på fjelltur i dag, på Sjømandsfjellet. Endelig kom finværet og da måtte vi bare ut. Var vindstille hele turen og flott utsikt over masse isfjell og innlandsisen vi skal gå på. Var helt fantastisk å se området i så god sikt. Og i god Børge stil spiste vi suksessterte på toppen😁

Torsdag: Frøydis, Terje, Arne og jeg har vært og padlet kajakk i dag. Vært heeeelt nydelig. Padlet mellom øyer og isfjell😁Kunne ikke vært bedre vær. Vi har også gjort klart fellesutstyr som telt og primus. 

Fra Christian: Vi som ikke gikk på topptur gikk å handlet mat, kjøpte gaver til barna og sendte de til Norge. Tema ble isbjørn…
Så pakket vi sekken med litt mat, drone og fiskeutstyr. Tasset innover og langs elva opp mot noen vann. Landskapet minner om Jurassic park og fjella er så brutale at lurte på om de hadde vært med i en scene fra Ringenes Herre.
Frøydis og Christian har laget middag de siste dagene, eller det er matlaging/ raveparty på kjøkkenet etter å ha funnet ut at de liker samme type musikk.
Taco står på menyen og nå skal vi sette oss til å spise 🤗

Feedingfrenzy!

1400000 kalorier! 860 posjoner med mat

 Tirsdag: Kjøkkentjeneste i dag. De 4 i korona karantene ble satt til å lage 280 frokoster. Gram for gram ble havregryn, müsli, sukker, tørrmelk og rosiner målt opp og pakket i effektivt samlebånd. Så nå gjenstår bare det samme for lunsjposen, som utgjør ca halvparten av vekt og kalorier, og middagen rasjonene.

De dobbeltvaksinerte brukte sin frihet til å hente alt utstyret mede på kaja for rigging or sortering.

Etterpå var Frøydis, Arne-Henrik og Miriam på fotballbanen og løpt intervaller for å vedlikeholde formen. – Kan virke som det blir rene folesleppet i bunnen av brefallet til helgen!

By the skin of their teeth!

Gjengen er ankommet Grønland!

Miraklenes tid er ikke forbi. Denne gjengen har klart seg igjennom alt denne pandemitiden har kastet på dem. Endelig så det ut til å løsne og alle fløy til Island.

Derfra går det riktignok ikke noen fly, men våre venner i NorlandAir stilte opp med et lite propellfly. Det var bare det at for i går (mandag) var det spådd grisevær med vind, regn og null sikt. Flyturen hang med andre ord i en tyyyyynn tråd. Så kom siste innreise endring: Fra og med tirsdag 10. slipper ingen inn til Grønland uten å være dobbelt vaksinert!!! => Fire i gjengen ville ikke slippe inn – altså ingen tur.

Dermed var vi 110% (og kanskje litt mer) avhengig av å fly mandag.

Og mirakelet skjer. Men ikke uten utrolige NorlandAir. De er så nær vi kommer canadiske bush-pilots, de må være de beste på Arktiske forhold og utfordringer. Litt grubling over vært, en mulig liten vær-lommme rundt Kulusuk og av sted bar det i den lille 9 seteren.

Om piloten het Kaptein Bomulsdottir, vet vi ikke. Men som ikke-fly-entusiast, Christian, så lakonisk bemerket – ‘vi så ikke en dritt før hjulene traff rullebanen’.
Derfra bar det over den lille øya til brygga hvor en liten båt ventet. – Så etter 30km på vannet, omgitt av isfjell, en hval og skyer som hang langs fjellsidene kom de frem til Isortoq og er nå installert i ‘Red House’.
Der sitter nå halvparten i karantene mens de andre før løpe rundt og ordne innkjøpt, utstyr etc.

Og nå puster vi ut alle sammen – eventyret kan begynne!

I lufta!

Da er gjengen på vei mot Grønland!

Velkommen til først Bulletin fra VOI.

Det føles fantastisk å være i gjeng. For med utsettelsen i fjor pga pandemien har det vært en fantastisk berg-og-dal-bane. Endrede smitte nivåer, endrede regler, nedstengning av Grønland, gjenåpning og ny nedstengning, kansellering av alle flyvninger fra Island - for så at Grønland akkurat nå har tunge regnbyger og storm har gjort det helt utrolig at de nå er i lufta.

Kryss fingrene for at de klarer lande på den lille og spektakulære flyplassen Kulusuk. Den ligger på e øy, omgitt av fjorder, nunataker, øyer og dramatiske fjell med Innlandsisen som en duk i bakgrunnen. Derfra skal de i båt over til Tasiilaq, som regnes som Østkystens hovedstad. Den er skulpturelt vakker og minner ikke så lite om Reine i Lofoten.

Der skal de igjennom litt mer testing og karantene mens de forbereder, pakker og samler tanker og fokus for turen som venter. Optimal mental forberedelse kan man ikke si det har vært for denne turen. Men denne gjengen har vist en helt fantastisk evne til optimisme, humør og arbeidsvilje. Så nå gleder vi oss til å følge dem på hva som er en lengre og vanskeligere rute en vanlig. Men mer om det i neste bolken :-)